Nordnorsk arkitektur

Nord-Norge med Finnmark og Nord-Troms har ulike arkitektoniske utfordringer, både med tanke på en særegen historie, kultur og klima. Dette er spennende, og det beriker vår hverdag som arkitekter.

Under andre verdenskrig ble Finnmark og Nord-Troms evakuert og brent ned til grunne. Befolkningen kom hjem til ruiner etter krigen og for å få tak over hodet ble boliger satt opp raskt. I Alta kom Brente steders regulering med Erik Lorange på banen og lagde en visjon for bånd-byen Alta med flere hovedsentre langs en akse. Aksen er i Altas tilfelle Europavei 6. Den langstrakte byen og klimaet har ført til at bilen både har vært premissgivende og skalagivende i Altas byplanlegging. Alta har lenge vært en by i vekst og er i dag Finnmarks største by. Rask vekst med utgangspunkt i ingenting: Ingen bebyggelse, ingen formue, ingen arkitektoniske premissføringer. Rask vekst, bilens som skalagiver og økonomi har preget byens utvikling. Dette har medført at Alta ikke oppfattes helhetlig, men heller eklektisk. Samtidig har eneboligbebyggelsen fulgt trendene. Altas mange gateløp oppleves som en vandring i nyere arkitekturhistorie fra gjenreisningsarkitektur til typiske 70-tallshus via 80- og 90-tallsstaffasje og til dagens arkitektur preget av variasjon i takflater og volumer. Vår jobb går ut på å skape noe som passer inn i  historien og samtidig gjenspeiler nåtidens tidsånd.

I tillegg til historien, preger det arktiske klimaet arkitekturen. Det arktiske klimaet er både sårbart og røft. Himmelretninger og tilpassing til naturen med få naturgrep er en stor del av vår tankevirksomhet når vi prosjekterer i Arktis.